Gjennom alle tider har kunsten gitt form til kirkens budskap og formidlet det som ord ikke har maktet å forklare og uttrykke
. Kunsten har en verdi i seg selv. Kirken ønsker derfor at all kunst, alle kunstformer og alle kulturelle uttrykk skal tas i bruk og utforlde seg i kirkerommet med dets liturgiske inventar og utstyr.

Kirkerommet med dets instrumenter inviterer til musikalsk utfoldelse både til gudstjeneste og konsertvirksomhet. Drøye tusen personer er ansatt som musikere i Den Norske Kirke
. I underkant av 10 000 konserter i regi av menigheten eller eksterne aktører finner årlig sted i norske kirkebygg
.

Kirkens korvirksomhet omfatter mer enn 1 000 kor for barn og unge og drøyt 600 voksenkor. Denne aktiviteten gjør menigheten til en stor aktør i det lokale kunst- og kulturliv.

Kirkene kan ses som Norge største kunstgalleri, der ulike kunstarter er representert i et tidsspenn på tusen år.

Med sine praktbygg har kirken vært en sentral kulturbærer innen arkitektur i Norge og er i dag fremdeles en stor aktør på markedet for monumentalbygg.

Norske salmer og sanger

Lytt til salmer fra Norsk salmebok 2013, sortert etter salmebokas kategorier:

Kirkeåret	Gud, vår skaper	Guds nåde i Jesus Kristus
Adventstida Jul Stefanusdagen Jesu navndag - nyttårsdag Kristi åpenbaringsdag Åpenbaringstiden Fastetiden Maria budskapsdag Pasjonstiden Palmesøndag Skjærtorsdag Langfredag Påskeaften Påsketiden Kristi himmelfartsdag Pinse Treenighetssøndag Sankthans Olsok Høsttakkefest Mikkelsmess Bots- og bededag Allehelgensdag	Guds storhet og herlighet Guds skaperverk Guds omsorg	Jesus, vår frelser Lovsang, takk og tilbedelse Bot og omvendelse Hengivelse og etterfølgelse Tro og tvil Stillhet og ettertanke Trengsel og trøst Trygghet og glede Jesu gjenkomst og dommen
Den hellige ånd og kirka	Mennesket i Guds verden	Døden og det evige livet
Den hellige ånd Kirken og det kristne fellesskapet Søndag og kirkegang Guds ord Dåp Skriftemål Nattverd Bønn og forbønn Konfirmasjonstiden Vigsel Vigsling til tjeneste Kjærlighet og tjeneste Misjon	Undring og lengsel Forvalteransvar og ærefrykt for livet Rettferd og fred Nød og klage Folk og fedreland Ved bordet Ved sengen For de minste Morgen Kveld Årsskiftet Årstidene Åremålsdager	Ved livets grense og gravferd Det kristne håpet

Liturgi

Liturgi, fra gresk leitourgia, «offentlig arbeid», er den vanligste betegnelse for religiøse seremonier. Gudstjenestens liturgi uttrykker troen på og tilbedelsen av den treenige Gud.

I dagligtalen blir begrepet liturgi som oftest brukt om de faste leddene i gudstjenesten. Det at gudstjenesten er liturgisk, viser også at den er en slags rite.

Som rite er gudstjenesten beslektet med lek eller dans eller drama/skuespill. De som er til stede, har sine oppgaver eller roller, og alt som skjer har sin orden, sin lovmessighet. Slik som i leken eller i skuespillet blir det i gudstjenesten også skapt en egen slags virkelighet innenfor det liturgiske rom. Slik kan liturgien gjøre oss i stand til å forstå det som egentlig ikke er til å forstå. Den hjelper oss til å tolke og forholde oss til Guds nærvær, og det mysterium som frelsen er.

At vi alle har våre roller i gudstjenesten, har røtter tilbake til den gangen vår kristne gudstjeneste kom til. Alle hadde sin «liturgi»; som forstandere (biskoper), eldste (presbytere/prester) forbedere, diakoner, forkynnere.

Med århundrene gikk utviklingen i kirken etter hvert mot en sterkere ”profesjonalisering”. Det ble et skarpere skille mellom prester og lekfolk, og liturgiene ble ofte så kompliserte at de bare kunne utføres av trenede prester og musikere, mens lekfolket ble passive. Men de mest sentrale leddene i liturgien, slik den ble feiret av de første generasjonene kristne, ble bevart gjennom århundrene. Derfor har dagens kirker verden over en felles arv når de skal utforme sin liturgi. I vår egen tid har det oppstått en liturgisk bevegelse som ønsker å finne tilbake til gudstjenesten som en handling der hele menigheten er aktiv.

Også Den norske kirke er en del av denne bevegelsen, som har gjort det tydeligere og mer konkret at hele den verdensvide kirke er en enhet, med en felles arv.

Hver menighet har en lokal grunnordning som er lokalkirkens liturgi. Den liturgiske tradisjonen er utgangspunktet i enhver lokal ordning.

Dette er leddene i en vanlig høymesse:

Samling
Ordet
Forbønn
Nattverd
Sendelse

Den kristne gudstjenestens to grunnleggende hoveddeler er Ordet, som fører tilbake til synagogegudstjenesten, og Nattverd som har sitt utgangspunkt i Jesu siste måltid med disiplene. Fra disse to hoveddelene har gudstjenestens struktur utviklet seg gjennom århundrene, med Samling som leder inn til Ordets del, og Sendelse, som leder fra nattverdbordet og ut til tjeneste i verden. Midt i gudstjenesten, som en bro mellom Ordet og Nattverden, har Forbønn for kirken og verden sin plass.

Den lokale gangen i gudstjenesten i Grindheim og Konsmo kirke kan du finne i linkene øverst på denne siden.

Målform

Kirkene i Audnedal benytter ulik målform. I Konsmo menighet benyttes bokmål, mens nynorsk liturgi brukes i Grindheim. Tidligere var det røde salmebøker til bokmål bruk, og grønne til nynorsk. I den nyeste salmeboka (2013) står salmer med både nynorske og bokmålvarianter (i noen tilfeller også samiske) på samme salmenummer. Dersom det i enkelttilfeller skulle oppstå tvil om hvilken målform som skal benyttes, opplyses dette i løpet av gudstjenesten.