Dessuten gjør Kultur- og kirkedepartementet særlig oppmerksom på at ”henvendelse om utmelding heretter kan skje både til kirkebokfører og til Kirkerådet (Den norske kirkes medlemsregister). Kirkerådet skal imidlertid kun videresende henvendelsen til rett kirkebokfører, som fører utmeldingen inn i den elektroniske kirkeboken.
Utmeldingsskjema skal være underskrevet og datert av den som melder seg ut.
Kulturdepartementet har godkjent at utmelding av Den norske kirke kan skje ved e-post dersom det vedlegges et scannet dokument som er datert og underskrevet.
Det er dåpen som er medlemsskapskriteriet i Den norske kirke.
Du kan ikke samtidig være medlem både av Den norske kirke og av et annet trossamfunn.
Personer som flytter til Norge, blir medlemmer av kirken ved dåp, eller ved innmelding, dersom du er døpt i et annet kirkesamfunn (enten dette er i i Norge eller ditt opprinnelige hjemland).
Det finnes dessuten en del tilleggsbestemmelser om barns tilhørighet til kirken:
- Udøpte barn under 15 år: Disse står i en mellomstilling når det gjelder kirkemedlemskap. Når begge foreldrene er medlemmer av Den norske kirke, hører deres barn inn under kirken fra fødselen av. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte. Disse betegnes som ”tilhørende Den norske kirke” - men er altså ikke medlemmer. Etter fylte 18 år hører ingen udøpte inn under Den norske kirke.
- Barn (under 18 år) hvor minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke skal regnes som ”hørende inn under” kirken dersom ikke annet er meddelt det lokale menighetskontor (”kirkebokfører”).
- Personer over 15 år, kan selv melde seg ut av, eller inn i, Den norske kirke.
- Se også § 3 i Kirkeloven av 1996.
Rettigheter og plikter som kirkemedlem
Den som melder seg ut av kirken, har rett til informasjon om de følger utmeldingen får
. Man mister kirkelige rettigheter og plikter:
Stemmerett ved kirkelige valg har bare kirkens medlemmer. Utmeldte kan ikke delta ved menighetsrådsvalg eller i menighetsmøtets avstemninger.
Kirkelige verv kan bare innehas av medlemmer. Utmeldte kan ikke velges inn i menighetsråd, bispedømmeråd, o.l.
Kirkelige stillinger må man være kirkemedlem for å inneha
. Det gjelder ikke bare prestestillinger, men også for organister, kirketjenere, kirkeverger osv.
Dåp er en kirkelig handling. Foreldre som er utmeldt kan ikke uten videre kreve å få sine barn døpt. Barnedåp forutsetter at barna får opplæring i den kristne tro. Dersom foreldre som står utenfor kirken, likevel ønsker at barnet skal få en kristen opplæring, og gir barnet faddere som påtar seg ansvaret, kan barnet bli døpt etter nærmere avtale med presten. Barn som gjennom dåpen er blitt medlem av Den norske kirke, forutsettes å ta del i kirkens dåpsopplæring.
Fadder kan normalt bare den være som er medlem av Den norske kirke. En fadder påtar seg viktige oppgaver når det gjelder den døptes kristelige oppdragelse. Som fadder kan likevel velges personer som er medlem av et annet kristent trossamfunn og som ikke forkaster barnedåpen.
En fadder skal kunne bevitne at barnet er døpt, og blir ikke slettet fra kirkebokens dåpsregister selv om han/hun melder seg ut av kirken.
Konfirmasjon forutsetter at konfirmanten er døpt i Den norske kirke eller i et annet kristent trossamfunn. Udøpte kan delta i konfirmasjonsforberedelsen, men kan ikke delta ved forbønnshandlingen på konfirmasjonsdagen.
Stadig flere unge, og voksne, døpes i forbindelse med konfirmasjon. Antallet voksendøpte er stigende i de fleste folkekirker i Europa.
Kirkelig vigsel kan ikke kreves dersom ingen av brudefolkene tilhører Den norske kirke. At en av brudefolkene er medlem vil normalt være tilstrekkelig for at vigsel kan skje i kirken. Den enkelte prest har imidlertid anledning til å nekte å vie brudefolkene dersom en av dem ikke tilhører Den norske kirke.
Kirkelig gravferd blir som regel ikke foretatt når avdøde har stått utenfor kirken. Dersom de nærmeste pårørende ønsker kirkelig medvirkning ved gravferden, har presten adgang til å forrette kirkelig gravferd.
De borgerlige rettigheter berøres ikke ved inn- eller utmelding av Den norske kirke.
Økonomisk har kirkemedlemskapet ingen personlige følger. Det er ikke egen kirkeskatt i Norge. Alle registrerte tros- og livssynssamfunn mottar støtte pr. medlem fra stat og kommune tilsvarende bevilgningene til Den norske kirke pr. medlem.
Yrkesmessig vil en utmelding få betydning bare i helt spesielle tilfeller. Kirkemedlemskap kreves stort sett bare av kirkelige tjenestemenn.
Tilhørighet og medlemskap
Barn "tvangsinnmeldes" ikke i Den norske kirke ved fødsel. De blir medlem ved dåp, dersom foreldrene velger å la dem døpe. Udøpte barn er ikke medlemmer.
At staten regner barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn, er en annen sak. Dette er statens ordning, ikke kirkens, og den gjelder alle trossamfunn, ikke bare Den norske kirke
ED must also be distinguished from other sexual disorders1 2 3 4 53. When you attempted intercourse, how often were What is sildenafil citrate?.
.
Både media og politikere roter ofte med forholdet mellom tilhørig og medlem. Staten har innført tilhørighetsordningen for å kunne beregne den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Siden synet på hva det vil si å være medlem i et trossamfunn varierer (alle praktiserer for eksempel ikke barnedåp), regner staten alle barn som tilhørende foreldrenes trossamfunn. Registrerte trossamfunn mottar offentlig støtte for både medlemmer og tilhørende.
For Den norske kirke fungerer ordningen slik at barn av foreldre som er medlem av Den norske kirke, regnes som tilhørende Den norske kirke ved fødsel. I kirkens registre står barnet oppført som tilhørig, noe som altså er en annen kategori enn medlem. Dersom barnet bæres til dåp, endres statusen til medlem. Dette gjelder de fleste.
I følge lovverket vedtatt av Stortinget, regnes barnet som tilhørende Den norske kirke også dersom bare den ene av foreldrene er medlem av kirken. Kirkerådet har tatt til orde for at denne forrangsbestemmelsen bør opphøre. Kirkerådet mener at foreldre som tilhører ulike trossamfunn aktivt bør velge hvilket trossamfunn barnet skal tilhøre.
Tilhørige faller automatisk ut av Den norske kirkes registre når de fyller 18 år. Foreldre som ikke ønsker at deres barn skal stå som tilhørig i Den norske kirkes registre, kan be om at barnet strykes. Når barnet fyller 15 år, kan det selv be om å bli strøket. Å bli strøket som tilhørig, er ikke det samme som å bli utmeldt av kirken, for en har aldri vært medlem.
Midler til trosopplæring i Den norske kirkes menigheter beregnes ut fra antall døpte medlemmer mellom 0 og 18. Den norske kirke får altså ikke penger til trosopplæring for udøpte, selv om disse selvsagt også ønskes velkommen.
Det er bare medlemmer som er valgbare ved kirkevalg og som har stemmerett ved de samme valgene. Tilhørige har ikke stemmerett.
Den norske kirke mottar ikke offentlig støtte pr medlem. Kirken mottar støtte over statens og kommunenes budsjetter ut fra kirkepolitiske føringer i Statsbudsjettet og kommunenes forpliktelser i henhold til kirkeloven. Variasjoner i antall medlemmer i Den norske kirke påvirker ikke kirkens budsjetter direkte.
De offentlige overføringene til Den norske kirke delt på antall medlemmer og tilhørige i kirken utgjør imidlertid beregningsgrunnlaget for de andre tros- og livssynssamfunnene. Derfor er det viktig for Den norske kirke at registeret over medlemmer og tilhørige er korrekt.
Det kan være ulike meninger om tilhørighetsordningen, som ikke er etablert for Den norske kirkes skyld. Kirken praktiserer barnedåp og har dermed en teologisk begrunnet ordning for registrering av barn som medlemmer. For Den norske kirke fører ordningen til mye støy, fordi folk misforstår ordningen.
Å bære et barn til dåp handler ikke om tvang eller integritetskrenkelse, slik noen argumenterer for. Spedbarnet er avhengig av sine foreldres valg og kan ikke betraktes som foreløpig i verden fram til det kan ta rasjonelle valg om tro og tilhørighet. Barnet tar del i sine foreldres livsverden enten foreldrene liker det eller ikke.
