Konsmo kirke

  • Tegning: Elisabeth Seland

    Konsmo kirke er en korskirke fra 1802 på Konsmo i Audnedal kommune, Vest-Agder fylke. Byggverket er i tre og har 400 plasser.

Tekst: Utdrag fra Konsmo kirkes 200-årsjubileumsbok, utgitt i 2002
Foto: Elisabeth Seland

Kirker i Konsmo før 1802

Vinterkledd Konsmo kirke, 2006
Vinterkledd Konsmo kirke, 2006

Flere kirkebygg har stått på Konsmo opp gjennom tiden. Bygda ble betegnet som kirkesokn alt i 1335 og hadde nok da sin egen kirke. I tidsrommet 1560-1600 ble det så bygd ny kirke. Med reformasjonen fulgte en ny ordning av gudstjenesten. Dette medførte ominnredning eller nybygging av mange kirkerom. Helgendyrkelse falt bort og kirken fikk alter. Største forandring skapte prekestolen, som skulle stå sentralt i bygget. Gamle skrifter forteller videre at ny kirke ble oppført i 1731. I denne kirken ble koret eller sanghuset bygd av nytt tømmer, mens kirkeskipet og våpenhuset ble oppbygd av den forrige kirkes gamle og beste "aletømmer". I 1735 kom loven om at alle voksne under straffansvar var pliktig til å gå til kirke hver messesøndag. Mange kirker ble da for små. Dette og økende folketall førte kanskje til at også Konsmo kirke ble for liten.

Ny kirke bygges

Tekst på baksiden av altertavla, fotografert i 2006
Tekst på baksiden av altertavla, fotografert i 2006

Den gamle kirken som hadde sin plass omtrent på samme tomt som den nye, var etter eldre folks utsagn langkirke med lavt tårn. I gamle dokumenter ser en at kirken var dårlig og trengte stadig reparasjon. Mange ønsket å bygge ny kirke, men det var ulike meninger om når den skulle bygges og hvordan den skulle se ut. Dette kan en se av korrespondanser mellom sokneprest Saxe og biskopen.

Saxe beretter i brevene at tømmeret ble hogd og bygging satt i gang. Den gamle kirken ble revet stykke for stykke. De beste materialene ble brukt i den nye kirken, særlig i klokkhuset og tårnet hvor de runde veggstokkene fra et svunnet århundre enda gir seg til kjenne.

Kirken som ble reist i 1802 er en korskirke av laftet tømmer. Den har 450 sitteplasser. Det var sokneprest Saxe som tegnet forslag og ledet arbeidet med bygging av den nye kirken. Arbeidet foregikk for en stor del på frivillig basis. Mye av det tømmeret som trengtes, ble gitt av bygdefolk som eide skog. Byggmester i 1802 var bygdemannen Arne Bjørnson Listad. Han var født i Vigmostad i 1743 og ble gift til Listad i Konsmo. Han var en flink byggmester og ble benyttet i nabobygdene, enda om de hadde gode tømmermenn selv. Tradisjonen forteller at han i alt hadde bygd sju kirker, blant disse var gamle Vigmostad kirke i 1781, Grindheim kirke i 1783, Bjelland kirke i 1793, Øvrebø kirke i 1799 og så Konsmo kirke i 1802. Etter det Harald Listad kunne fortelle, gikk det sagn om hvor flink Arne Bjørnson Listad var som tømmermann. Han brukte aldri snor, slik som andre, for å kanthogge tømmerstokkene, men hogde dem helt beine og rette. På denne tiden bygde de fleste gamle byggmestre "etter hodet". Det var få av dem som kunne bruke tegning.

Klokker Jens Ågedal henger opp salmenummer på tavlene i 2008
Klokker Jens Ågedal henger opp salmenummer på tavlene i 2008

Sokneprest Saxe skrive i sin melding til biskopen i 1802 at den nye kirken "findes saavidt brugelig skjøndt endnu i meget ufuldkommenhed. Den er en stor og anseelig korsbygning av træ, ganske ny, men mangler endnu meget på fuldførelse, dog har den faat nye sæder og meget nyt tillæg." Han opplyserat kirkeoppbyggingen fortsetter og vil antakelig være fullt ferdig om et års tid. Der tales ikke om noen festlig innvielse av det nye gudshuset eller noen særskilt høytidelighet i den anledning.

Det øvrige trevirket fra den gamle kirken ble solgt og spredt utover bygda og brukt på forskjellig vis. En stor del av inventaret gikk samme vei. Det skal både på Brastad og Helle ha vært dører som har stått i den gamle kirken. I døra på Helle var bordene så breie at den besto av bare tre planker. I et gammelt uthus på Mosland finnes det enda stokker fra den gamle kirken. Inga og Per Bergstøl i Vigmostad eier et lite skap. Dette skapet skal ha vært alterskap i den forrige kirken. Far til Inga kjøpte skapet på auksjon.

Forbedring og vedlikehold

Konsmo kirke og kirkegård i høstprakt, 2007
Konsmo kirke og kirkegård i høstprakt, 2007

Slik som kirken sto i 1802 med sin enkle korsbygde form og sitt slanke tårn, slik står den også i dag, men enkelte forandringer er kommet til.

Etter at den nye altertavla sto ferdig i 1820, skriver sognepresten i sin rapport til biskopen i 1825: "Også denne kirke har træv bag alteret - hvilket her er så meget verre da den store altertavle skuler nesten halvparten av trævet. Så at det enn ikke fra predikestolen kan oversees, en omstendighet som dessverre ungdom og lettsind kun alt for ofte benytter til andaktens forstyrrelse."

Det fortelles fra Finsland, hvor kirken ble bygd i 1803, at det den første tiden var trev bak altertavla. Men på grunn av uro og bråk ble trevet revet i 1826. Dette trevet gikk under navnet "hestehandlertrevet". Hvordan det gikk med trevet i Konsmo, vet en ikke.

Utsikt fra kirketårn, 2008
Utsikt fra kirketårn, 2008

I 1860-åra kom det en ny doktorfamilie til Konsmo. Etter stoldeling var alle plassene i kriken opptatt, og sjølsagt måtte en skaffe den nye doktorfamilien plass. Tradisjonen forteller at en bygde et helt nytt trev bak alteret til ære for doktorfamilien, og den dag i dag går det under navnet "doktortrevet".

I 1870 ble det foretatt forandringer inne i kirken. Det ble satt inn nye og større vinduer, noe som gjorde kirkerommet lysere. De gamle stoldørene ble fjernet.

Videre ble det flere ganger foretatt reparasjon av kirken. i 1947 ble tak og tårn forbedret. Det ble lagt ny spon på spiret og nye sementstein på nordsiden av kirketaket. Teglstegn var på denne tiden vanskelig å skaffe. Arbeidet ble utført av Knut P. Birkeland, Ånen Spilling og Gunnar Å. Høyland. For arbeidet fikk de 5000 kr og 1000 kr ekstra for en farlig arbeidssituasjon.

I 1952 ble det satt i gang en omfattende utbedring av klokkhus, trapp og loftsrom. Etter at det ble klaget på kalde gufs fra golvene i kirken, ble det i 1959 lagt ullpapp og huntonitt over hele kirkegolvet. I 1994 var det igjen en større reparasjon på spiret.

Prekestol, 2006
Prekestol, 2006

Maling

Kirken stod innvendig umalt fram til 1930-åra. Da satte bondekvinnelaget og andre i gang innsamling av midler til maling og utbedring av de gamle stolsetene. Malermester Norvald B. Nielsen stod for malerarbeidet i 1934. Kirkerommet endret nå totalt karakter. Ikke alle likte at det ble malt. Flere gamle ville heller beholde kirken slik den var, noen syntes også at fargen var for lys. Men alt i alt syntes folk å være fornøyd (sitat tatt fra prestens kallsbok).

Etter bispevisitasen i 1982 ble det antydet at kirken på ny burde males innvendig. Dette arbeidet ble utført i 1984. Alf Kjær fra Mandal var konsulent og angav blandingsforholdet for malingen. All maling ble blandet for hånd. Malerarbeidet ble utført av malermester Odd Nordstrøm med sine folk. Malerarbeidet kostet i alt 125.000 kr.

Elektrisk strøm

Kirken fikk innlagt elektrisk strøm i 1950. Kostnadene var samlet på ca. 3000 kr. Det kom nye lamper i våpenhuset og tre utelamper i kobber. Inne i kirken ble den gamle, store parafinlampen erstattet med en flott lysekrone. Dette var en jubileumsgave fra menigheten og kostet 3000 kr. Den ble tatt i bruk ved avskjedsgudstjenesten til sokneprest Ulrich-Olsen 30. september 1951.

Konsmo kirke, orgeltangenter
Vakre, utstårne orgeltangenter, 2006

Oppvarming

I 1883 ble det for første gang satt inn ovner i kirken. Disse var i bruk til 1936, da var de helt utbrente. Det ble da kjøpt inn nye ovner, temmelig like de gamle. I 1952 fikk kirken igjen nye ovner fra Ulefoss til 650 kr. Disse står enda i kirken, nå bare til pynt. Tidene forandrer seg, og i 1964 ble det lagt inn elektrisk oppvarming i kirken. Anlegget ble tatt i bruk bots- og bededag samme år.

Høytalerannlegg

Fra private givere kom det i 1969 inn penger som ble brukt til høytaleranlegg i kirken. Midler til utvidelse av anlegget ble gitt i 1976. I 1995 ble det kjøpt inn nytt høytaleranlegg med teleslynge.

Flombelysning

I 1969 fikk kirken flombelysning, kostet av organisasjoner og ved private gaver.

Sakristiet

konsmosakresti
Sakristiet, 2008

Tilbake i tid ble den gamle "Prestestova" i "garden" på Konsmo benyttet som omkledningsrom for presten når han kom fra Vigmostad. Der kledde han seg om og spaserte så bort til kirken. Mens han var på vei, begynte kirkeklokka å ringe. I gamle skjøtepapirer fra 1839 på eiendommen hvor "Prestestova" befinner seg, er det pålagt følgende plikter: "at vedligeholde den paa Gaarden opførte Annexstue for Sognepræsten med tilhørende Staldrum og Hølade samt besørge bemeldte Stue reengjort og opvarmet og forskaffe Præsten fornøden Opvartning saa ofte han har Forretninger ved Annexet." Siste prest som benyttet "Prestestova" til omkledning var soknerprest Heimstad. Han flyttet fra prestegjeldet i 1924. Plikten til å holde "Prestestova" med oppvarming ble innløst med 1000 kr i 1928. Rentene av disse pengene skulle så presten få utbetalt. "Prestestova" ble også benyttet til konfirmantundervisning. Ola Strisland som var født i 1901, har fortalt at han "gikk for presten" i "Prestestova". Lenger tilbake i tid tok også mødre med barn til dåp inn i der, men dette var tungvint vinterstid og i stygt vær. Sakristi hadde derfor lenge vært et savn. Alt i 1926 foreslo Ola Hægland å bygge sakristi, men 1930-årene var harde økonomisk, og så kom krigen, og da rådde tyskerne landet.

Orgelregistrering, 2006
Orgelregistrering, 2006

I 1946, da det igjen ble normale forhold, begynte de å samle inn midler. En person gav 7200 kr i startkapital. Martin Aanundson ledet innsamlingsarbeidet. Richard Hellevann tegnet forslag til sakristi. Veivesenet hjalp til ved utgraving av tomt. En del av arbeidet ble gjort på dugnad. Knut P. Birkeland sto som leder av byggearbeidet. Sakristiet ble tatt i bruk 2. juledag 1954. Bondekvinnelaget kjøpte gardiner og divan. For innsamlede midler ble det kjøpt 20 stoler og en litt mer komfortabel stol til presten, to bord m.m. Bilder av prester i prestegjeldet fra 1840 og fram til 1956 ble avfotografert og og hengt opp i sakristiet.

Sakristiet med inventar kom på 20.000 kr. Det ble innvidd 9. oktober 1955 av biskop Smith.

Bårerom

Da gravferdsskikkene endret seg i begynnelsen av 1960-åra, ble kjelleren under sakristiet tatt i bruk til bårerom. Rommet sto ferdig utbygd i 1966 og ble på nytt oppusset i 1981, med midler gitt av bondekvinnelaget.

Tilbygg til sakristiet

I 1981 fikk sakristiet et tilbygg med toaletter og innlagt vann. Før den tid måtte Alma Helle, som hadde rengjøringen i kirken, ta med vann hjemmefra.

Interiør- og utsmykking

Konsmo kirke, klokke2
Kirkeklokke, 2008

Kirkeklokkene

Den gamle kirken hadde firkantet tårn med klokker. En har ingen sikre kilder som forteller når disse klokkene ble støpt. Kanskje er det de samme klokkene som ble omtalt i kirkeregnskapet 1661-1663? Mens den ene klokka ble solgt til Tveit sokn etter vekt, er det trolig den andre som nå henger i kirken. Den fikk en mindre skade under bruk i sterk frost og ble omstøpt i 1857 hos klokkestøper Olsen i Tønsberg og kostet med frakt til Mandal 96 spesidaler. Klokka er større enn den gamle og har en god klang. Denne innskrift kan i dag leses på klokka: "Denne klokke er bekostet af Konsmo menighet aar 1857 da A. Hauge var prest i Nordre Undal og J.v.d. Lippe biskopp i stiftet.".

Altertavla

Altertavla, 2006
Altertavla, 2006

Trolig har altertavla fra den gamle kirken stått i den nye kirken første tiden. Enda lever det folk som har hørt historien om denne altertavla.

I 1820 ble den nye altertavla ferdig. Sognepresten skriver da i sin rapport til biskopen følgende: "En serdeles smukk og anseelig altertavle er i denne sommer blevet forferdiget, malt og forgyllet." Altertavla ble laget med kniv og høvl. Tore Bergstøl for teller i boka Atterljom at far eller bestefar til Ernst Risdal (treskjærer fra Vigmostad) har skåret ut altertavla i Konsmo kirke. Ellers er utskjæringene ganske så like altertavlene i Laudal, Iveland og Bygland. På disse stedene er det Lars Stedjan fra Bjelland som har stått for arbeidet.

i 1847 ble altertavla på nytt malt av Salve Olsen Listad. Han var barnebarn av byggmesteren Arne B. Listad. Den ble nå malt sort og hvit "nesten som et gravminne". Initialene hans, samt årstall, er malt bak på altertavla.

Soknepresten forteller i sin kallsbok at altertavla på nytt ble oppmalt og forgylt i 1870. Arbeidet ble utført av maler Chr. Kastrud fra Mandal i midten av 1800-tallet. Sønnen Halvdan på 7 år fulgte faren til Konsmo, da han arbeidet der. Seinere ble han sorenskriver i Mandal.

Kirkerommet, 2008
Kirkerommet, 2008

Bak altertavla står denne innskrift: "Aar 1870 er denne Altertavle tillige med Prædikerstolken, Trevene og Stolene i Koret af C Kastrud fra Mandal, malt og forgyldt, Herren velsigne sin Kirke og Menighet."

Det er noe uklart om Kastrud også har malt alterbildene, eller om de er innkjøpt et annet sted fra. Soknepresten beretter videre i sin kallsbok: "Bildene som pryder altertavla, forestiller Christus på Korset og Den hellige Nadvere, hvilket det set på afstand, tager seg på Delagtig ut, skjønt Det ei gjør Forandring på at være noget Kunstværk."

På samme tid som altertavla ble også prekestol, døpefont og koret malt. Det hele ble kostet av Almuen for omtrent 60 spesidaler.

Kirkerestauratør Olav Seter, som har restaurert en mengde kirker i Norge, mellom andre Nidarosdomen, utførte sammen med maler Ståle Strømme små utbedringer av altertavla i 1948. Han skriver blant annet: "Altertavlen er interessant med korintiske søyler og med skårne påhengte girlandere."

Kirkestolene

De stolene som nå står i kirken er nesten like gamle som kirken selv. De var nye i 1930. Stoldørene ble fjernet i 1870.

Stoldeling

T. A. Øidne skriver: Det er lite en vet om kirken og det kirkelige liv her i bygda i den første del av 1800-åra. I disse tider hadde en her som i de fleste andre landsmenigheter innført en ordning med hensyn til bruk av kirkestolene. De ble fordelt mellom gårdene etter matrikelskylden. Eieren av en gård med stor skyld fikk den forrett å ha sin plass lengst framme i kirken, mens småbrukere, husmenn og tjenestefolk måtte nøye seg med en stol lenger nede ved dørene eller på galleriet. Ny stoldeling ble holdt hvert 10. år og førte gjerne til bråk og ståk. I 1850 ble det så ille at herredsstyret ikke så seg i stand til å løse spørsmålet om stoldelingen, men måtte sammenkalle et menighetsmøte for å få ordnet opp. Ved lov av 3. august 1897 ble de faste plassene i kirken opphevet. I følge T. A. Øidne varte ordningen i Konsmo likevel fram til "frihetsåret" 1905.

Skikken om at menn skulle sitte i benk til høyre og kvinnene til venstre holdt seg lenger.

Orgel

Orgelgalleriet, 2006
Orgelgalleriet, 2006

Alt i 1927 anmodet sokneprest Ekeland menighetsrådet, på grunn av stor kirkesøking, om å anskaffe orgel til kirken. Menighetsrådet mente at den økonomiske tilstanden i bygda var svært dårlig. De ville likevel begynne innsamling av penger blant utflyttede konsmofolk i USA.

I 1930 ble det så nedsatt en orgelkomite. Innsamlingen fortsatte med fester og basarer. Det ble også avholdt en fast offerdag i kirken. Orgelet sto ferdig i 1932. Det ble tatt i bruk og vigslet ved gudstjeneste 13. november. Det var bygd av Brødrene Åsen, Nord Trøndelag og kostet ferdig oppsatt nærmere 6000 kr.

Dette orgelet gjorde så tjeneste i kirken tiår etter tiår. Med sine sterke toner satte det stemning til samling i kirken både i glede og sorg. I 1958 ble det installert motor i orgelet, og belgtrederens tid var forbi.

Organistplass, 2006
Organistplass, 2006

Da orgelet begynte å skrante, ble det i 1984 satt ned en ny orgelkomite, og i 1991 stod et 11-stemmers, nytt orgel ferdig i det gamle, nymalte orgelhuset. Det ble bygd av orgelbygger Jan Erik Spigseth, og komiteen hadde domorganist Bjarne Sløgedal som konsulent. Orgelet kom på ca. 1/2 million kroner. Kommunen bidrog med det meste av summen, Sparebanken Sør med 10.000 kr og menigheten samlet inn ca. 75.000 kr.

Bokutlån fra kirken

Nordre vegg i klokkhuset ble i lang tid brukt til et folkebibliotek. Folk kunne om søndagene etter gudstjenesten låne bøker der. Ordningen sto ved lag til ca. 1950. Belgtreder Ola T. Høyland var den siste som stod for utlån av bøker.

Gaver til kirken

Konsmo kirke, nattverdbeger
Nattverdkalker, 2008

Særkalker

Sanitetsforeningens kamp mot tuberkolose medførte endringer ved bruk av kirkens kalk. Bygdas helselag skaffet i 1936 40 særkalker til nattverdutdeling, og 17. mai 1952 var det offer til 10 nye særkalker. Lov av 1948 forbød felles kalk.

Alterduk

Konsmo kirke har hatt flere fine alterduker. I kirkens inventarliste fra 1727 finner en nevnt "- en Drejelds alterdug med kniplinger om og et Grønt nyt alterklæde." I 1929 ble en ny alterduk tatt i bruk. 4-5 av menighetens kvinner hadde kostet den. De hadde fått veiledning av prestefrue Eikeland. Det var den syke student Theodora A. Gislefoss som sydde den i venetiansk mønster. Hun døde samme høst som alterduken var ferdig. I 1957 ga bygdas bondekvinnelag ny alterduk og antependium til kirken. Denne alterduken var laget i filé.

Agnes Birkeland sydde i 1983 den alterduken som i dag er i kirken. Den er sydd i hardangersøm og ble gitt av en kvinne i menigheten.