Dåp

Skjermbilde 2015-09-19 kl. 17.25.46Her finner du skjema for innmelding til dåp i Audnedal

Her kan du lese dåpsfolderen i PDF som blir delt ut til dåpsforeldre!

Når et barn blir båret til dåp, blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden – og gjennom alle tider. Det er en markering der barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge barnet alle dager.

Jesus døpte ikke, men utfordret mennesker han møtte til å være sammen med ham og følge ham. Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å gi dåpen videre til mennesker over hele verden og å undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv.

I bibelteksten som blir lest i dåpsliturgien, sier Jesus: "Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matteusevangeliet kapittel 28, vers 18-20).

Ønsker du dåp?

I Den norske kirke blir de fleste døpt som spedbarn, men det er ingen aldersgrense for dåp. Konfirmasjonstiden fører hvert år til at mange unge ønsker dåp.

Ønsker du dåp, ta kontakt med menigheten. Hvis du vil vite mer om dåp, kan du be om en samtale med presten eller en av oss andre som er ansatt i kirken. Her finner du kontaktinformasjon.

Voksne som ønsker dåp, inviteres til samtale og eventuelt undervisning om den kristne troen. Hvis du er utmeldt av kirken og vil melde deg inn igjen, blir du ikke døpt på nytt. Dersom du er døpt i et annet kirkesamfunn, blir du heller ikke døpt på nytt.

Ved dåpen blir en medlem i Den norske kirke. Dåpen er det eneste kriteriet for medlemskap i kirken.

Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å døpe og undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. Siden vår kirke døper barn, er det viktig at barnet får opplæring i kristen tro. Ved dåpen sier presten blant annet dette til foreldre og faddere:

Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg for henne/ham/dem, be for henne/ham/dem, lære henne/ham/dem selv å be og hjelpe henne/ham/dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så hun/han/de kan leve og vokse i den kristne tro.

Å være fadder

En fadder er et vitne som har et ansvar.

Fadderne skal være vitner om at barnet er døpt med en kristen dåp. De lover også å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderne hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre til å gå til nattverd.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere. Fadderne må ha fylt 15 år og være medlemmer av Den norske kirke, eller et annet kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. Foreldrene kan ikke være faddere. Presten har ansvar for å se til at fadderne oppfyller disse forutsetningene. Fadderne blir ført inn i kirkeboka.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.

Det innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse å være fadder, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Fadderansvaret dreier seg om å vise omsorg for barnet og bidra i barnets trosopplæring.

Praktiske forberedelser

Etter at det er avtalt dåp i kirken tar presten eller en annen ansatt kontakt for å avtale dåpssamtale. Dette kan enten skje sammen med den enkelte familie eller ved en fellessamling med andre som skal ha dåp. Her samtales det om hva dåp er og praktiske forberedelser knyttet til gudstjenesten og dåpshandlingen.

Tenk gjennom hva det er behov for å snakke med presten/den som skal døpe om før dåpssamtalen. Ønsker dere en spesiell salme, eller vil noen i familien lese dåpstekstene fra Bibelen?

Begynn planleggingen av det praktiske i god tid slik at alle får like stor glede av dåpsdagen. Kanskje det er mulig å be familie eller venner om hjelp til servering og rydding?

Bli enig om valg av dåpskjole, hvem som skal bære og hvem som eventuelt skal ta av dåpslua.

Dåpsliturgien

Dåp finner vanligvis sted i hovedgudstjenesten, eller i en egen gudstjeneste. Før gudstjenesten begynner, tar barnets følge plass i kirken - bortsett fra den som skal bære barnet, og eventuelt en ledsager.

Dåpsfølget vil som regel være en del av inngangsprosesjonen. Den blir gjerne ledet av en korsbærer. Før dåpsfølget kan også dåpskannen bæres inn og settes den i døpefonten. Dåpsfølget tar plass på reserverte benker foran i kirken.

Det er vanlig, og hyggelig, at faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget deltar med skriftlesninger, takkebønnen for barnet og andre mindre liturgiske oppgaver. Har dåpsbarnet eldre søsken kan de mange steder også ha mindre oppgaver, som f.eks. å tørke av barnets hode. Dette blir avtalt med presten i forkant. Dåpsluen tas av før barnet bæres fram til døpefonten. Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten.

Ved dåp av ungdommer og voksne, skjer det omtrent som beskrevet over, men dåpskandidaten vil da ofte føres inn i kirken uten ledsagere. Ordningen blir ellers tilpasset lokal skikk og behov i det enkelte tilfelle.

Dåp av voksne

Før dåp av voksne skal presten prøve dåpskandidatens kristne kunnskap og holdning og sørge for at vedkommende får den undervisning og åndelige veiledning som måtte være nødvendig for å bli døpt.

Den som døpes (dåpskandidaten) skal ha minst 2, høyst 6 faddere; de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Se for øvrig punkt 5 om valg av faddere.

Dåpen forrettes helst i søndagens høymesse, slik at den døpte kan ta del i nattverden, men kan også finne sted i egen dåpsgudstjeneste.

Unge som ønsker å bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden, bør vanligvis døpes etter ordningen Dåp av voksne. Dersom de ikke har nådd den religiøse myndighetsalder, anses innmelding til konfirmasjon også å omfatte tillatelse fra foreldrene eller den som har foreldremyndigheten, til at vedkommende døpes.

Ved dåp av voksne og barn i samme gudstjeneste legges ordningen Dåp av voksne til grunn, med de tilpasninger som er nødvendig.

Dåpen - en gave

Dåpsliturgien beskriver dåpen som en gave og som inngang til fellesskapet i menigheten og i den verdensvide kirke.

Bibelens mest kjente vers blir lest ved døpefonten: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."(Johannesevangeliet kapittel 3, vers 16).

I dåpen blir vi en del av det kristne trossfellesskapet og medlem av kirken. I dåpen får vi del i Jesu død og oppstandelse. Jesu seier over døden gir oss håp og tilgivelse Vi får Den hellige ånd når vi blir døpt. At vi døper små barn, framhever at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen. Det er Gud som tar i mot oss, før vi har gjort noe for ham. På samme måte som nattverden har Gud gitt oss dåpen som en konkret handling, som gjør det enkelt for oss å ta i mot det han vil gi.

Selv om små barn ikke kan utrykke noen tro, henger tro og dåp sammen. Det vi får i dåpen, lever videre gjennom troen. Les mer om trosopplæring.